10,2 milliarder euro til 2,2 millioner elbiler

10,2 milliarder euro til 2,2 millioner elbiler

I en ny evaluering fra BMWK fremkommer det at det er brukt hele 10,2 milliarder euro på miljøbonuser for 2,2 millioner elektriske kjøretøy frem til 2023. Rapporten, utarbeidet av Fraunhofer ISI og konsulentselskapet Technopolis, gir et detaljert innblikk i konsekvensene av den avsluttede miljøbonusen.

Av de 2,2 millioner bilene som fikk miljøbonus, er over halvparten, eller 1,4 millioner, fullt elektriske. I tillegg ble det innvilget 475 søknader for brenselcellebiler mellom 2016 og 2023, mens de resterende 771.619 kjøretøyene var plug-in hybrider. Om man ser på miljøfordelene, er det estimert at disse kjøretøyene vil spare 44 millioner tonn CO2 over en diagnose av 15 års bruk, men rapporten påpeker at klimafordelene ikke fullt ut kan tilskrives kjøpspremien.

Høydepunktet for miljøbonusordningen kom i 2022, med over 725.000 innvilgede søknader. I 2023, etter at plug-in hybrider ikke lenger var kvalifisert for støtte og det ble innført restriksjoner for både privatpersoner og bedrifter, ble det godkjent 338.825 nye søknader, noe som førte til totalt 2.009.012 godkjente søknader og en avvisningsrate på 2,77 prosent.

46 prosent av bevilgningene gikk til privatpersoner, mens 54 prosent gikk til selskaper og organisasjoner, der små og mellomstore bedrifter utgjorde den største andelen. Innen gruppen av privatpersoner var 71 prosent menn, noe som speiler kjønnsfordelingen på nybilmarkedet. Det ble imidlertid påvist en betydelig økonomisk skjevfordeling blant mottakerne: Rundt 30 prosent av husholdningene hadde mer enn 6000 euro netto inntekt per måned, og kun en femtedel bodde i leilighetskompleks.

Det er også verdt å merke seg at en stor andel av premierne ble mottatt av husholdninger med høyere inntekt, med forskning som viser at mellom en tredjedel og halvdelen av mottakerne ville ha kjøpt sine elbiler selv uten den økonomiske støtten. Dette datagrunnlaget legger vekt på at miljøbonusen muligens ikke har hatt den ønskede sosiale balansen og at det er en større andel av lavinntektsgrupper som ikke har kunnet dra nytte av denne ordningen.

Når det gjelder kostnadene, bemerker rapporten at hver unngått tonn CO2 har kostet offentlige midler 318,52 euro. Dette er betydelig mer enn de omtrent 65 euro per tonn som betales på det europeiske CO2-markedet. Imidlertid er det også kalkulert at de samfunnsmessige kostnadene kan være så høye som 860 euro per tonn CO2, noe som gir en ny vurdering av hvor økonomisk fornuftig miljøbonusordningen faktisk er.

I rapporten har også Bundeswirtschaftsminister Robert Habeck blitt støttet i hans vurdering av at det totale kostnadsnivået for staten er omtrent ti milliarder euro. Videre ble det hevdet at programmet var "veldig vellykket" og at det har gjort betydelige fremskritt innen elbilene i Tyskland, selv om denne påstanden også blir nyansert i evalueringen.