Toyota Celica TA22: En tidløs klassiker

Når historien om det lille sports-coupéet startet høsten 1970 i Japan, er ikke Toyota i det hele tatt til stede på det tyske markedet. Selv om japanske biler hadde vært tilgjengelige i Danmark, Sverige, Storbritannia og Portugal siden 1963, var de ennå ikke å finne hos oss.

Dette endret seg i februar 1971, da syv ansatte fra et 70 kvadratmeter stort kontor i Køln begynte å importere Toyota-modeller. Innen slutten av 1972 hadde antallet økt til 83 ansatte og 332 forhandlere, med omsetningen som klatret fra 7,2 millioner mark i det første året til 42,5 millioner mark i 1972. I mai 1973 ble den 20 000. Toyota levert til det tyske markedet. Var det en Celica?

Muligens, men ikke vår. Den legendariske 'Lady in Red' var allerede på plass, først registrert 31. januar 1973, med LT-varianten utstyrt med 1588 cm3 motor og 79 hestekrefter.

Nå lyser hennes doble frontlykter opp det grå ettermiddagslyset, og vi kan akkurat skimte lakkens glans før regndråpene ruller av den. FOR ET BIL!

Celicain har siden 1973 vært berget i strålende stand, takket være Michael Schuder, 49, en bilmekaniker og eier av sitt eget Toyota-autohaus i Hildesheim. Schuder har en imponerende samling av Toyota-kjøretøy fra gamle dager, og han har totalt renovert sin Celica. Ifølge Schuder er rust det største problemet for mange biler fra 70-tallet.

Men denne restaureringen kom med noen flere utfordringer: Celica-en er ikke lenger å finne i Toyotas reservedelskatalog. Under restaureringen måtte Schuder til og med lete etter pakninger og emblemer i Hong Kong. På deg rustne dørkarmer var det ingen erstatninger å finne, så løsningen ble å finne en tilsvarende del å tilpasse. Han fant en passende del fra Mercedes, der W 201, også kjent som 190 eller 'Baby-Benz', fikk sveller som passet etter tilpasning.

Er det synlig at Celica har fått et nytt løft? Neppe, den er fortsatt vakker!

Med sine 4,17 meter er Celica to centimeter kortere enn den første Ford Capri, mens Opel Manta A er 4,34 meter og dermed 17 centimeter lengre. Den er også fem centimeter høyere enn Celica, som måler 1,36 meter. Bare Capri er lavere, med sine 1,29 meter.

Sportscoupéens målgruppe på 70-tallet var unge mennesker med sitt første arbeidsinntekt og (ennå) uten egne barn. For dagens generasjon kan det være vanskeligere å svinge seg inn og ut av denne bilen.

Uansett, nå er vi her og har ingen planer om å forlate denne plassen. Den quirky sjarmen fra Ilja Richters ZDF 'Disco'-tid med trekløver og lysknapper er uimotståelig! Setene, som er små og med innebygde nakkestøtter, gir lite sidestøtte, ideelt for å ta svingene i godt selskap.

Biler med fokus på komfort fra 70-tallet kunne ofte bli ubehagelige for passasjerene. Men Toyota har tilpasset setene slik at de er ganske behagelige. La oss bli værende foran!

Når vi vrir om nøkkelen, sier Toyota-brosjyren: 'Zündung. Motoren starter øyeblikkelig, lyden er full og sunn. Sportstyret ligger fint i hendene. Kople. 1. gir! Klargjøring av girkassen føles fast. Gass. Kroppen presses lett mot seteryggen ved akselerasjon. 2. gir! 3. gir! Vi nærmer oss allerede 100 km/h på speedometeret. 4. gir! Herlig, over åpen vei.'

Men har de ikke kanskje overdrevet litt i brosjyren fra 70-tallet? Ikke i det hele tatt! Selv om vi kanskje ville omtale det littegrann annerledes i dag: Går som en drøm og lager en musikk som vil få enhver sjåfør til å smile! Vi har enda ikke gått inn i femte gir, som allerede ble tilgjengelig i 79-hesterserien, for å redusere forbruket og dempe motorlydene.

I sin beste Pony-Car-ånd har Celica fortsatt to drag for sine fans. For det første, veier den bare 960 kilo, det samme som Manta og Capri fra den tiden, i tillegg har den bakhjulsdrift - i motsetning til Scirocco som kom fire år senere med forhjulsdrift.

Med bakhjulsdrift og lettvektsdesign, sammen med 86 hestekrefter, er denne bilen perfekt for enhver bilentusiast. Men vent! Vi nevnte 86 hestekrefter? Da skulle det jo være en ST-modell og ikke en LT, og hvis den har 108 hestekrefter, – ja, da er det en GT. Motoren er alltid lik, en rekke-four med 1,6 liter. LT har en registerkarburator med automatisk start, mens ST-modellen har en dobbelkarburator og koster 450 mark mer. Den såkalte GT-modellen med 108 hestekrefter kommer med to overliggende kamaksler og en Solex dobbelkarburator, og akselererer til 100 km/h på 10,9 sekunder i stedet for LT-modellens 13,6 sekunder.

For å samle trådene i denne historien: Toyota-mannen Michael Schuder har modifisert sin Celica LT slik at den nå er en 86-PS-ST under motorpanseret.

Konklusjon: Hvordan kunne vi ha glemt Celica gjennom årene? Kanskje fordi Toyota, sammen med andre japanske merker på 70-tallet, opplevdes som et eksotisk alternativ til tysk kvalitet. Nå er det annerledes. Den første Celica begeistrer med sin vekt, bakhjulsdrift og eleganse. Det er virkelig synd at så få av dem har overlevd.